Ursprungligen publicerad i Halden Arbeiderblad 2011
Atomkraft mitt i byen
Det kommer ingen tsunami inn Ringdalsfjorden og jordskjelvene kommer ikke opp i 9,0 på Richters skala i Østfold. Men det er heller ingen andre i verden som har kommet på den idé å legge et atomkraftverk mitt inne i en by. Og det finnes kun én plass i verden der folk bokstavlig talt bor oppe på en atomreaktor! Og dette er i dag en av verdens aller eldste reaktorer.
Den katastrofe vi nå ser utfolde seg i Japan har vi i alle år fått høre at ”kan ikke skje”. Eksperter av alle slag hadde garantert oss tvilere at atomkraft er en sikker og miljøvennlig energikilde. Men så kom Three Mile Island ulykken i mars 1979. Syv år senere kom Tsjernobyl. Sammen en mengde andre hendelser og ulykker så det ut som om atomkraft var på vei ut, spesielt i den vestlige verden. Men så kom bevisstheten om den globale oppvarmingen og ”overtok” som den store trussel. Og når det kom en ny stor trussel så ble atomkraft igjen oppfattet som mindre farlig. Slik er det selvsagt ikke. Om du lider av kolera så blir ikke den mindre farlig om du i tillegg får kreft!
Den enorme katastrofen som fulgte på jordskjelvet og tsunamien utenfor Japans østkyst viste oss at eksperters løfter, beregninger, statistikk og fantasi ikke var nok til å hindre det som nå rammer det japanske folk. Det ”utenkelige” skjedde. Alle sikkerhetssystemer kollapset! Situasjonen kom helt ut av kontroll. Neste gang er det noe annet ”utenkelig” som skjer.
Et sentralt problem er den rolle såkalte eksperter spiller før, under og etter slike katastrofer. Og her er det en direkte kopling til Halden. IFE har i mange år jobbet med å utvikle måleinstrumenter til bruk inne i reaktoren og konstruere styrings- og sikkerhetssystemer. Helt siden mitt første besøk på ”Atomen”, tidlig på syttitallet, har jeg vært forundret over den arrogante selvsikkerheten mange ansatte besitter. ”Full kontroll”, ”ingen problem”, ”stor sikkerhet”, ”helt ufarlig” og en masse andre begrep krydrer enhver samtale om atomkraftens problem. Som ”eksperter” og ansatte som jobber på anlegget har de selvsagt en rekke grunner til å hevde at det de driver med er ufarlig og best i verden. Når ulykkene oppstår har ekspertene en imponerende mengde selvforsvarsmekanismer, og konkluderer alltid med at ”dette kan ikke skje her” og ”det er en helt annen situasjon”. Erfaringene viser at de sjelden har rett og at deres tiltro til egen kunnskap er sterkt overdrevet.
I Sverige er det vel dokumentert at de nære bånd mellom myndigheter og private bedrifter i atomindustrien, store økonomiske interesser lokalt og internasjonalt, samt en manglende åpenhet om problemer ført til en særegen evne til å ”underdrive” vanskeligheter. At det skulle være annerledes i Japan eller Halden er lite troverdig.
Det er vel kjent at folk som bor i nærheten av atomkraftanlegg der det enda ikke har skjedd en alvorlige ulykke er langt mer positive til denne energikilden enn folk i allmennhet. Ved mitt seneste besøk i Ukraina fikk jeg klart for meg at de som har opplevd den andre siden av sannheten selvsagt er livredde for enhver form for strålning. Kan bare forestill meg hvordan det er å bo i vindretningen fra Fukhushima-verket i disse dager. Japanere vet bare så alt for godt hva den luktfrie, usynlige og ikke-kjennbare strålningen kan gjøre med menneskekropper.
Enhver teknologisk konstruksjon vil svikte fra tid til annen! Når min enkle hånddrevne slipestein ikke lengre fungerer som tenkt er problemet veldig lite og helt lokalt. Når en atomreaktor løper løpsk er konsekvensene ufattelig mye verre og omfattende.
Murphy hadde nok rett med sin lov som sier at «hvis noe kan gå galt, så vil det også gjøre det (og fortrinnsvis på det verst tenkelige tidspunkt)».
Flere europeiske land skal nå på nytt vurdere atomkraftens framtid. Det bør også norske politikere og eierne av Institutt for Energiteknikk gjøre. Om ikke så er det på tide at Haldens befolkning sier ifra. Det er ekstremt uklokt å ha en av de eldste eksemplarer av monsterteknologi mitt inne i en by.
Jørgen Johansen
Syracuse University, Strasbourg
Like this:
Like Loading...
Related
jjohansen.net 
Atomkraft mitt i byen
Ursprungligen publicerad i Halden Arbeiderblad 2011
Atomkraft mitt i byen
Det kommer ingen tsunami inn Ringdalsfjorden og jordskjelvene kommer ikke opp i 9,0 på Richters skala i Østfold. Men det er heller ingen andre i verden som har kommet på den idé å legge et atomkraftverk mitt inne i en by. Og det finnes kun én plass i verden der folk bokstavlig talt bor oppe på en atomreaktor! Og dette er i dag en av verdens aller eldste reaktorer.
Den katastrofe vi nå ser utfolde seg i Japan har vi i alle år fått høre at ”kan ikke skje”. Eksperter av alle slag hadde garantert oss tvilere at atomkraft er en sikker og miljøvennlig energikilde. Men så kom Three Mile Island ulykken i mars 1979. Syv år senere kom Tsjernobyl. Sammen en mengde andre hendelser og ulykker så det ut som om atomkraft var på vei ut, spesielt i den vestlige verden. Men så kom bevisstheten om den globale oppvarmingen og ”overtok” som den store trussel. Og når det kom en ny stor trussel så ble atomkraft igjen oppfattet som mindre farlig. Slik er det selvsagt ikke. Om du lider av kolera så blir ikke den mindre farlig om du i tillegg får kreft!
Den enorme katastrofen som fulgte på jordskjelvet og tsunamien utenfor Japans østkyst viste oss at eksperters løfter, beregninger, statistikk og fantasi ikke var nok til å hindre det som nå rammer det japanske folk. Det ”utenkelige” skjedde. Alle sikkerhetssystemer kollapset! Situasjonen kom helt ut av kontroll. Neste gang er det noe annet ”utenkelig” som skjer.
Et sentralt problem er den rolle såkalte eksperter spiller før, under og etter slike katastrofer. Og her er det en direkte kopling til Halden. IFE har i mange år jobbet med å utvikle måleinstrumenter til bruk inne i reaktoren og konstruere styrings- og sikkerhetssystemer. Helt siden mitt første besøk på ”Atomen”, tidlig på syttitallet, har jeg vært forundret over den arrogante selvsikkerheten mange ansatte besitter. ”Full kontroll”, ”ingen problem”, ”stor sikkerhet”, ”helt ufarlig” og en masse andre begrep krydrer enhver samtale om atomkraftens problem. Som ”eksperter” og ansatte som jobber på anlegget har de selvsagt en rekke grunner til å hevde at det de driver med er ufarlig og best i verden. Når ulykkene oppstår har ekspertene en imponerende mengde selvforsvarsmekanismer, og konkluderer alltid med at ”dette kan ikke skje her” og ”det er en helt annen situasjon”. Erfaringene viser at de sjelden har rett og at deres tiltro til egen kunnskap er sterkt overdrevet.
I Sverige er det vel dokumentert at de nære bånd mellom myndigheter og private bedrifter i atomindustrien, store økonomiske interesser lokalt og internasjonalt, samt en manglende åpenhet om problemer ført til en særegen evne til å ”underdrive” vanskeligheter. At det skulle være annerledes i Japan eller Halden er lite troverdig.
Det er vel kjent at folk som bor i nærheten av atomkraftanlegg der det enda ikke har skjedd en alvorlige ulykke er langt mer positive til denne energikilden enn folk i allmennhet. Ved mitt seneste besøk i Ukraina fikk jeg klart for meg at de som har opplevd den andre siden av sannheten selvsagt er livredde for enhver form for strålning. Kan bare forestill meg hvordan det er å bo i vindretningen fra Fukhushima-verket i disse dager. Japanere vet bare så alt for godt hva den luktfrie, usynlige og ikke-kjennbare strålningen kan gjøre med menneskekropper.
Enhver teknologisk konstruksjon vil svikte fra tid til annen! Når min enkle hånddrevne slipestein ikke lengre fungerer som tenkt er problemet veldig lite og helt lokalt. Når en atomreaktor løper løpsk er konsekvensene ufattelig mye verre og omfattende.
Murphy hadde nok rett med sin lov som sier at «hvis noe kan gå galt, så vil det også gjøre det (og fortrinnsvis på det verst tenkelige tidspunkt)».
Flere europeiske land skal nå på nytt vurdere atomkraftens framtid. Det bør også norske politikere og eierne av Institutt for Energiteknikk gjøre. Om ikke så er det på tide at Haldens befolkning sier ifra. Det er ekstremt uklokt å ha en av de eldste eksemplarer av monsterteknologi mitt inne i en by.
Jørgen Johansen
Syracuse University, Strasbourg
Share this:
Like this:
Related
Posted in På norsk, Political comment and analysis