Murer og grenser i fredens tjeneste?

Ursprungligen publicerad i Ikkevold nr xxx

Når arkeologer graver etter våre røtter så er murer noen av de eldste tegn de finner på det som kalles sivilisasjon. Det ser ut til at når folk har slått seg sammen i større grupper og blitt bofast så har de en tendens til å bygge murer rundt sine bosteder. Dette tolkes som forsvarsmurer mot andre folkegrupper. I Norge er bygdeborger eksempler på disse bygningsverk. Andre land har andre former for festninger. Alle som har bodd en stund på den norske landsbygda vet at konflikter om grensemerker er meget vanlige. ”Noen” har flyttet grensesteinen og således fått noen kvadratmeter ekstra beite eller skogsmark. Murer og grenser har alltid skapt konflikter, noen av disse konfliktene har vært ekstremt voldelige. Stater er nesten definert med utgangspunkt i deres grenser. Siden den Westfhaliske freden i 1648 gjorde slutt på det som historikerne kaller trettiårskrigen og det internasjonale statssystemet ble opprettet har grenser spilt avgjørende roller i verdenssamfunnet. Internasjonale konvensjoner, avtaler og regelverk har blitt forhandlet frem for å beskytte staters integritet. En av de viktigste funksjonene for dette systemet var at hver enkelt stat var suveren innenfor sine egne grenser. Ingen andre skulle lovlig kunne legge seg in andre staters ”indre anliggender”. Intensjonen var å redusere antallet kriger. Men verden ble ikke fredligere av dette. Politiske grenser har vært i kontinuerlig endring. Bare siden 1945 har antall stater i verden blitt firedoblet og dermed har naturligvis grensene blitt flere. De siste årene har også havgrenser blitt et viktig tema. Norge med Havrettsminister Jens Evensen gjorde en stor innsats for å dele havene mellom de stater som har tilgang til hav. Kystsoner på 200 nautiske mil er opprettet for å beskytte fiskerettigheter og andre ressurser. Delingsgrenser i de store verdenshavene er i dag mest aktuelle når det gjelder leting etter olje og gass, men framtiden kan bringe andre mineralforekomster i sentrum for disse delingene. Og her ligger det enorme konfliktpotensialer. På landjorda vet vi hvor ofte oljereservoar har vært konflikt skapende. Havet kan bli det neste feltet for slike ressurskonflikter.

Mange av de historiske murer er vel kjente verden over. Den kinesiske muren topper kanskje listen over de mest kjente. Muren, minefeltene og gjerdene mellom Nord og Syd-Korea er ”berømt” for å være en av de mest militariserte områder i verden. Men klagemuren i Jerusalem kommer også høyt opp på ”top ten”.

Da jeg for noen år siden holdt et foredrag på universitetet i Gøteborg om ”Internasjonale relasjoner etter Sovjets sammenbrudd” var det en student som etter en stund rakte opp hånden og spurte: ”Du har flere ganger snakket om ”etter at muren falt”. Hva er det for en mur du snakker om?” Jeg ble sjokkert at 20-åringer i 2002 ikke skjønte at det var Berlin-muren jeg refererte til. Men det er klart, de var bare sju år når folk med egne hender rev ned det mest håndfaste symbolet for den kalde krigen. Jeg vet ikke hva skal man forvente seg av historisk hukommelse, men det hadde vært bra om hver generasjon kunne ta lærdom av sine foreldregenerasjoners dumheter.

I moderne tider har hver generasjon sin forestilling av begrepet ”mur”. Noen tenker på Pink Floyd andre ser for seg et fengsel. Murer har alltid vært omdiskutert og skapt konflikter. Selv om de som har bygd muren muligens har hatt til hensikt å forhindre konflikter så har konsekvensene i beste fall vært å undertrykke konflikter og motsetninger. Ingen mur har i det lange løpet skapt en bedre verden.

Noen murer har vært bygd for å holde folk utenfor muren, andre for å holde folk innenfor. Disse to funksjonene er delvis relatert til hvor man står og hvem man spør.

Fengselet er kanskje det tydeligste eksempel på at murens funksjon er å holde folk innenfor. Kriminologer er enige om at denne type straff ikke skaper bedre mennesker. Tvert om så øker sannsynligheten for at mennesker fortsetter å begå kriminelle handlinger for hver gang de har avtjent en fengselsstraff. Men troen på straff og murens funksjon er fortsatt stor hos allmennheten. Kravet er på flere murer/fengsler, ikke færre. Og andre former for samfunnsmessige reaksjoner på lov og normbrudd blir avvist som naivt og blåøyd.

Den mest skremmende mur som i dag bygges er det de stater som kaller seg ”vestlige demokratier” som er ansvarlige for. Muren som bygges rundt ”Fortress Europe” har sin hovedfunksjon å holde folk utenfor. Dagens europeiske velstand er grunnlagt på over 1000 års plyndring av andre verdensdeler og skal nå beskyttes med høye murer for å hindre at ofrene i denne brutale og imperialistiske politikk skal få tilgang til den akkumulerte rikdommen på innsiden. Debatten om denne mur er nesten ikke eksisterende. Og når noen tar opp debatten så våkner de dypeste og mørkeste siders av ”vanlige folks” holdninger. Skremmende dype psykologiske reaksjoner blomstrer opp og skremselspropagandaen har ingen grenser. Fantasiene om hva som skulle skje ”om vi åpner grensene” viser sider av vår folkesjel som skremmer selv den mest optimistiske humanist.

Dette nummer av Ikkevold tar opp grenser og murer i forskjellige kontekster. I den globaliserte verden har visse grenser fått mindre betydning enn tidligere. For eksempel har nasjonalstatenes grenser blitt mindre viktige i takt med at mer og mer makt overføres til overnasjonale organ. Verdens handels organisasjon, WTO, er et typisk eksempel på dette. Mye makt er også overført fra nasjonale parlament til ”markedet”. Samtidig med globaliseringen skjer det en kraftig regionalisering på mikro, meso og makro nivå. Også her reduseres statenes makt og rolle. Resultatet er at statsgrensenes betydning reduseres. Men de har på ingen måte forsvunnet. De territorielle grensene er fortsatt hindre for millioner av mennesker.

I en globalisert verden er fysiske murer mellom land og folk anakronismer som ikke kan forsvares med fornuft. De offentlige argument for disse byggeprosjektene er ikke holdbare og konsekvensene er i beste fall skadelige. Mer sannsynlig er de katastrofale for beboerne på begge sider av murene. Kortvarige vinster for å vinne popularitet kan muligens forklare noen av prosjektene, men historiens dom vil falle tungt på byggerne så vel som de generasjoner som stilletiende aksepterer galskapen.